Helter av Hålogaland og Sapmi. Ny serie

Tore Hund, en helt av Hålogaland

Hålogaland og Sapmi sin rike historie, er et glemt kapittel i mange sine øyne. Jeg ønsker derfor å sette søkelys på denne utrolig rike historien, fra den gang Hålogaland var en stormakt på nordkalotten og regjerte sammen med Sapmi, i relativt god forståelse mellom hverandre. En allianse som har bestått frem til i dag.

Jeg ønsker å hente opp disse personene som skapte dette vakre landet, lengst nord i verden. Mitt håp og ønske er derfor at vi som bor her, enten kaller oss for Hålogalendinger (Håløyginger) for de som oppfatter seg som “norske” og at vi konsekvent benytter benevnelsen Sapmi og samer, for de områdene som i dag domineres av den samisktalende befolkning. I tillegg har vi en liten minoritet som kaller seg kvener. Sapmi har nok også vært større enn dagens indre Finnmark er i dag, slik at det er vanskelig å historisk fastsette den nøyaktige grensen mellom de 2 statene, men på 900 tallet gikk grensen nord for Malangen, rett ved Tromsø by. Ordet Nord-Norge har egentlig ingen historisk relevans, da ordet ble funnet opp etter at staten Norge ble stiftet i 1814, hvilket det eldgamle Hålogaland og Sapmi ikke er en juridisk del av, siden disse 2 “landene” ikke signerte grunnloven i 1814, og dermed ikke ble med i staten Norge,

Helt nummer 1; Tore Hund, helt av Hålogaland

Den eldste helten vi kjenner til er Håløygingene Tore Hund og Hårek Fra Tjøtta. Disse 2 høvdingene ledet den mektige og totalt overlegne hæren sin (bondehæren) sørover til Stiklestad i Trønderlag, hvor det berømte slaget stod i 1030. Motstander var Kong Olav den Hellige (Hellig Olav). Slaget er av historikere nevnt som et slag som stod om politisk makt og kontroll over ressurser. Ikke ulikt dagens debatt, om hvem som skal kunne nyte godt av og bestemme over ressursene, som finnes på ulike steder i dagens samfunn. Tore Hund representerte de som stod i fare for å få sine ressurser og innflytelse plyndret av kongen. Derfor samlet de seg i strid (ordet Håløyging betyr; de som er samenige/samarbeider i strid)

Norge led nederlag i slaget på Stiklestad

Kongen led et historisk nederlag og fikk banesåret av de 2 høvdingene Tore Hund og Hårek fra Tjøtta, som ledet slaget. Olav døde senere av såret, men sagnet sier at Olav den Hellige fikk sitt kallenavn, på grunn av at man grov opp graven hans og når man åpnet kisten så hadde håret og skjegget grodd, og kongen var fortsatt rød i kinnene.

Slaget berget Hålogalands selvstendighet den gang, men relikviet og sagnet om Hellig Olav og den tiltagende kristningen av Hålogaland, gjorde at okkupasjonmakten til Norge fikk lettere vilkår for å tilrane seg området, ved at man lot innbyggerne kristne og døpe. Skjønt det var vel mest tvang, som fikk Håløygingene til å gå over til kristendommen. De som ikke lot seg kristne, ble drept på det mest bestialske vis. En innbygger fikk en levende orm tvunget ned igjennom halsen, slik at den åt seg ut gjennom magen og ut av huden. Etter det gikk alle på det stedet, over til kristendommen “frivillig”.

Motstandere av Norge, ble sett på som motstandere av Gud

De som forsatte å kjempe mot okkupasjonmakten Norge, ble derfor sett på som en motstander av Gud og dermed fikk Norge lett spillerom, for å etablere sitt undertrykkende regime nord for sine opprinnelige grenser i Nord-Trønderlag. Den samme taktikken benyttet det danske regimet som overtok som okkupasjonmakt, etter Norge ble slått av danskene på 1300 tallet og spesielt samene i Sapmi ble i slutten av dansketida, brutalt undertrykket via de danske prestene som hadde all makt. En situasjon som vedvarte også etter at danskene trakk seg ut og norske prester overtok som undertrykkere. Dette er meget godt beskrevet i Nils Gaup sitt mesterverk, i filmen om Kautokeino opprøret.

Etter 1814 har det Norske Storting overtatt den rollen som en letter form for okkupasjonmakt og undertrykket spesielt Sapmi sin befolkning, helt frem til i dagens samfunn. Den tradisjonelle joiken er fortsatt ikke regnet som gangbar mynt flere steder i Finnmark. Også Hålogaland undertrykkes etter min mening, i og med at vi blir ikke spurt om hvem som skal ha eierrettene til ressursene våre og landsdelen sultefores på budsjettene til staten Norge.

Del 2 av helter av Hålogaland og Sapmi omhandler patrioten og visesangeren Jack Berntsen som gikk bort nettopp. En kjempe i nord har sovnet inn. Vi hedrer ditt minne Jack

Vist 3421 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

Dette var egentlig ganske bra :)

Har AP lært seg å lytte til det vi kommuniserer her på denne sonen, så har situasjonen for Nord-Norge sett helt annerledes ut. Alt vi skriver om her på sonen er bra politikk, men det er selvsagt lov å hevde noe annet fra AP.

Interessant vinkling av historia, men æ trur vi må se dagens situasjon og litt videre geografisk og da blir min konklusjon at Norge fungerer bra som flerkulturelt samfunn med gode vilkår for de fleste og at det er bedre å stå sammen om å bygge Norge videre.

Hvordan tenker du Tripman, at vi skal få Ap til å snu i neglisjeringspolitikken mot Nord-Norge på statsbudsjettet? Dette er den direkte årsaken til at de unge i økende grad velger å forlate Nord-Norge.

Bruke stemmeseddel. delta i politiske prosesser og fremsnakke landsdelen og Norge. Historietolkinga di er spennende, men er ikke sikker på om denne egner seg for å belyse noe av dagens situasjon. Helter av Hålogaland og Sapmi er fin framsnakking og viser den gode blandinga i Nord.

Jeg leste rykter på nettet for en stund siden om en mulig filmatisering av Tore Hund, er det noen som kjenner til om dette bare var rykter eller et reelt prosjekt?

Historikeren Rune Blix Hagen ved Universitetet i Tromsø skriver i “KONG CHRISTIAN IVs TOKT TIL DET YTTERSTE NORD I 1599 Bakgrunn og konsekvenser”:

Som det framgår av nedtegnelsen fra reisa i 1599, skriver Sivert Grubbe følgende under oppholdet på øya Kildin ved munningen av Murmanfjorden: “Omtrent to mil fra Kildin ligger på fastlandet byen Malmis ved en stor elv som renner ut i havet like ved Kildin. Denne byen ble i gamle dager kalt for Kola etter et stort og høyt berg som skiller Norge fra Russland. Og denne byen Kola som ligger ved foten av berget, hørte for ikke så lang tid siden til Norge. Men ved danske og norske befalingsmenns forsømmelse har russerne overtatt området og forandret navnet til Malmis.” Christian IVs menn var altså klar over at russerne hadde lagt halvøya under sin interessesfære, mens dansker og nordmenn forsømte å holde territorialkravene i hevd. Oldenborgernes initiativ hadde stort sett stoppet opp ved Varangerfjorden. Ivaretakelsen av rikets rettigheter i nord var ikke betryggende.

Helter av Hålogaland og Sapmi: For et makkverk av løgn, fantasi og dagdrømmeri! Denne karen har i alle fall lest i historieboka si som ein vess mann les Bibelen. Her er då tydelege spor etter anonymus Jan Hansen sine falske utlegningar. Å forvrenge historia på denne måten var det særleg nazistane som øvde seg på. Å snakke om Noreg og fantasi-staten Sapmi som om dei er jamnlike, er den største stormannsgalskap (hybris) eg har vore ute for i skriftlege utlegningar. Forfattaren av denne artikkelen bør setje seg ned og lære seg gangetabellen og ABC’a, før han igjen framviser eit skriftleg produkt!

Per-Vidar Johansen:

Etter ditt “skråsikre” innlegg har jeg ett spørsmål som jeg forventer at du kan svare på og dokumentere:

Hvilket årstall ble ordet SAPMI først allment kjent, og hvem produserte/informerte om dette først?

No har vi og fått greie på at rundt flyplassen i Vadsø er det avdekka nye tufter som har vore i bruk for 8000 år sidan. Var det kanskje Sapmi her den gongen og? Desse røvarhiatoriane som JH og følgjessveinane hans produserer i allle fora, er jo skjensselsskrifter innbakt med løgn og bedrag.Det er først ved overflyttinga av tsarregimet frå Novgorod til Moakva at den verkekelge ekspansjonen norover skyt fart.Og det er den greskkartolske gudstrua som vert brukt som pådrivar her. Her sviktar det danske kongedømet grovt, og alvorlege stoppemekanismanr vert ikkje oppretta. Først når ekspansjonen har nådd Neiden, reagerer Amtmannen på Vardøhus, og seier stopp. Men, legg han til, det er for kostbart og tungvint å administrere det grisgrendte Kola frå Vardø, sjølv om grensen mellom Noreg og Russland går ved Vegastafir inst inne i Kandalax. Denne Vegastafr er av våre forskarar plassert ved utlaupet av elva Umba i Kvitsjøen. Elles har det aldri vore nokon landegrense mellom Sapmi og Noreg nord for Trøndelag, berre mellom Noreg og Russland inst inne i Kvitsjøen. Kor er det Per-Vidar Johansen hentar sine historiske kilder ifrå?

Pass på Pål-Vidar slik at ikke disse samekonspirasjons-aktivistene tar over og spammer ned “saijten” din… ;)

Du måtte din vane tru, kome med kallingsord og sjikane igjen, anonymus Jan HANSEN! DENNE STRATEGIEN ER DET EINASTE DU HAR FØRT I MARKA I DEI SISTE 10 ÅRA!

Jan Hansen skrev:
Jeg leste rykter på nettet for en stund siden om en mulig filmatisering av Tore Hund, er det noen som kjenner til om dette bare var rykter eller et reelt prosjekt?

Gjennomgående og tydelig at du er interessert i RYKTER.
Ser heller frem til filmatisering av Jan Hansen og Obelix!

Ap’s fylkessekretær Eskil Johansen skrev: Dette var egentlig ganske bra :)

Tragikomisk parodi på Ap’s konglomerat av slagord, … fra solidaritet til …… alle skal med, … mens historien har vist at ingen hadde sin konstitusjonelle rett i/for Nord-Norge.

Unnskyld at jeg spør, … men er du lei av å være Ap’enes fylkessekretær?

Per-Vidar Johansen:

De som fremskaffer verdiene glemmes og neglisjeres.
De som skummer fløten huskes og tiljubles evinnelig.

I sin stormakts tid var det Midt-Norge, Nord-Norge og deler av Vest-Norge, som stod for leidangen, stabiliteten og makten.
Utenrikshandelen som vi kjenner i dag så dagens lys på søndre Helgeland.
De første valutainntektene stod fangst – og fiskeriene for, spesielt i Nord-Norge, hvor Lofotfiskeriene i midtre og sen middelalder stod for 80% av Norges valutainntekter.
Uten denne første valutainntekten ville vi knapt nok vært i stand til å fortsette valutatilførsel v.h.a. eksport av andre produkter senere.
Og hva har vi fått tilbake her nord?
SMULER!

Lofotmuseene viser at Andøyjarlane var på full høgde alt før Ottar, og lenge før Tore Hund. Langhusa der er rekonstruerte, og dei er opptil 80 meter lange. Slå opp på Lofotmusea for kontroll. Alt på 500-talet har landsdelen ein stor eksport etter det Europa tørstar etter, og før hansahandelen går det meste frå nordnoreg på England og vesterhavsøyane.

OS skrev:….Andøyjarlane var på full høgde alt før Ottar, og lenge før Tore Hund.

Joda, Godgjest og Gudlaug m.f., … og i Vesterålen, spesielt i Bø, kryr det av urørte gravplasser.
Dokumentasjon nok at de fleste stedsnavn i Lofoten, Vesterålen, Andøya, finnes igjen i Rogaland og søndre Hordaland, … men at topografien for disse stedsnavnene er som “snytt ut av samme nese”, bekrefter hvor folket kom fra.

Ang. gravplassen utenfor Vadsø, 8000 år, så er det så langt ikke spor av samisk tilstedeværelse.
Kanskje Steinar Pedersen hadde forlest seg på Djengisen og leirsoldatene………?

Ein lærdom vi fekk alt på folkeskulen var at det ikkje let seg gjere å følgje etnisitet lenger enn 2000 år attende. I mi heimbygd finst det utallige små rester av buplassar, i klynger av nedfalne hus som ikkje er granska nøyere. Vi lærte oss å tidfeste desse buplassane etter høgda over havet: Om lag 23 meter, sein steinalder, 50 – 70 meter: komsaplassar. Og dei fleste ligg lags gamle strandliner og elveosar. Denne i Vadsø ligg på komsanivå, 6000 til 8000 år attende etter høgda over havet. Så må vi få slutt på dette maset frå sametinget. Dei skjemmer seg berre ut.

Jeg har forstått det slik at man antar at fisk ble en viktig eksportartikkel med innføringen av kristen tro med tilhørende faste. I tillegg til fisk antar man også at hvalross tenner, skinn og spekk var omsettelig vare. Det var antakeligvis også skinn fra Isbjørn. Her kan man sannsynligvis også legge til rein, sel, ulv, ekorn, oter, osv.

Bergsveinn Birgisson skriver i sin bok “Den svarte Viking” at selolje fra smeltet spekk var svært viktig for vikingene. De brukte seloljen til å smøre sine båter slik at de ikke fikk råte og mark i treverket. I følge han drev vikingene aktivt i nordområdene, helt inn til Kvitsjøen, allerede tidlig på 800-tallet. Her hentet de denne viktige varen, som har blitt utvunnet i diverse groper i jorda (hellegroper) fylt med varme steiner. I tillegg hentet de skinnvarer og hvalrosstenner. Hvalrosskinn brukte de til rep-produksjon som de hadde ombord i båtene.
Hvalrosstenner og verdifullt skinn ble fraktet og solgt til dagens Bulgaria, Tyrkia og andre land.
Handelsveiene kan både ha gått langs kysten av Norge og faktisk via Kvitsjøen og inn i dagens Russland og helt ned til Svartehavet.
Inntekter og velferd ble i det norrøne samfunnet ble opprettholdt ved at familier eller ætter giftet seg med personer/familier/ætter som kunne sikre dem økonomisk. I nordområdene kan enkelte norrøne handelsmenn ha giftet seg med kvinner fra området rundt Kvitsjøen av høy ætt, for å sikre seg tilgang på naturressursene i området. Kvinnene kunne ha vært Bjarmer eller Nenetsere (Samoyed).

Da vikingene begynte sine plyndringstokter fikk de i tillegg tak i en annen viktig handelsvare som de sannsynligvis tilbød på de ulike markedene. Handelsvaren var treller som de hentet i Irland og Storbritannia. Dette skal ha gitt de norrøne store inntekter.

Nei, nei Harald, det antas ikke, det er realiteter.
Hvorfor skulle Hanseaten ellers mobilisere business i nord.
Nå som da var planlegging nødvendig, så “markedsanalysen og etableringen” skjedde ikke over natta.
Bergen/Bjørgvin var i sin tid en av Europas mest trafikkerte havner, … både på godt og ondt.
Kuriositet: Finland/Karelen var i sin tid Europas største leverandør av tjære.

Interessante innlegg som postes på debatten her. Når jeg refererer til Hålogaland og Sapmi, så mener jeg både geografisk avgrensing og kulturelle forhold.

Hålogaland som nasjon har värt en geografisk inndeling helt siden 500-600 tallet etter Kristus. Hva som har värt för dette er ikke relevant å snakke om for meg, når jeg snakker om Hålogaland som egen stat. Innenfor dette geografiske området Hålogaland, så eksisterer det 2-3 ulike kulturer, som vi kan kalle vikinger/Kystbefolkning og samer, og til dels også kväner (beklager svensk tastatur her).

Sapmi er ikke for meg en nasjon, selv om en del samer hevder det har eksistert eller önsker det gjeninnfört.
De samer jeg selv snakker med, er ikke for en egen nasjon, kjent som Sapmi, men det kulturelle begrepet Sapmi er noe annet. Som kulturelt begrep er Sapmi en beskrivelse av den samiske kulturen og tildels de sentrale bygder/tettsteder som har värt eller er fortsatt dominert av samisk innflytelse. Vi kan utmerket bo alle i den felels staten Hålogaland med “3 stammers möte” og respektere hverandre for det.

En hver kultur har rett til å dyrke sine idoler/helter, for de som står opp for sin kultur. Uten kulturelle forskjeller også innenfor et geografisk avgrenset område, så er vi et fattigere verden. Min hylling av Tore Hund som helt av Hålogaland og det kulturelle Sapmi, så har det med å gjöre at Tore Hund er som symbol suveren, siden han stod opp mot Vatikanets blodhunder i Olav den “hellige” som ville ödelegge Hålogaland, og Tore Hund samarbeidet med samene, selv om han krevde skatt av dem, for å beskytte samene mot okkupasjon sörfra.

Angående samer og Sàpmi så eksisterte ikke disse begrepene på 500-600 tallet. Det å bruke disse begrepene om mennesker og kulturer som eksisterte den gang da er anakronisme.

“Samer” er et moderne begrep som blir brukt som en sekkebetegnelse. Sekken inneholder i dag 9-10 ulike grupperinger som har ulike og beslektede språk. De har også ulike og beslektede kulturer.

Her er et godt eksempel på det. En same i Røros beskrev sitt “samiske” språk sammenlignet med nordsamisk som så ulikt som norsk og tysk. Altså, samer er ingen enhetlig folkegruppe, men flere grupper. Dagens sekkebetegnelsen blir av mange brukt feil. Den blir brukt til både å beskrive dagens mennesker og å beskrive fortidens mennesker.

De menneskene de norrøne kalte finner var nomader som ikke utgjorde større grupper en horder (grupper på noen ti-talls mennesker). Det kan hende at det fantes stammer (grupper på noen hundre individer) med nomader som kan ha levd i nordområdene. I sørlige deler av Skandinavia og sannsynligvis rundt Kvitsjøen fantes finner som ikke levde som nomader. Det var kvener, Bjarmer, Vespere og Kareler.

Nomader som levde som jegere og sankere har sine begrensninger. Disse samfunnene kan ikke utvikle seg på en slik måte at de kan yte noen form for militær makt, ei heller kan de pålegge andre grupperinger sitt styre. De har heller ikke ressurser til å kunne bli mange individer. Jeger og sanker samfunn kan kun utvikle seg til større folkegrupper i de områder der ressursene er betydelige – dvs. at det kan kun skje i varmere strøk.

Historien har vist oss at det kun er jordbrukssamfunn, og de som har kontakt med jordbrukssamfunn, som kan produsere et så stort overskudd at de kan bli mange individer. Slike samfunn får et stort overskudd slik at de kan ekspandere og bli en maktfaktor. Slike samfunn utvikler seg til høvdingsamfunn der man har et lederskap (en krigerklasse) som krever inn deler av overskuddet for å kunne omfordele ressursene for å sikre samfunnets eksistens. De norrøne samfunnene var slike samfunn. De hadde stor rekkevidde med sine farkoster som gjorde dem svært mobile langs kysten av Norge og resten av Skandinavia. Det gjorde at de kunne dominere også i nordområdene. Arkeologiske funn viser dette.

Den nomadiske livsstilen har nok kommet under press de siste par hundre årene og er per i dag så og si blitt borte ved bruk av moderne hjelpemidler. Jeg vil nok tro at dette har ført til at etterkommerne etter de nomadiske samfunnene dermed har i likhet med oss andre økt i antall individer.

Godt tenkt, og godt skrive av Harald Kyrre! Ingen av oss som protesterer mot etiske særfordelar har noko imot ‘dei tre stammars møte’. Det utidige er at vi må operere med eit omgrep som Sapmi. Sjå berre på ver-meldinga for nyhende på samisk. Her er ein mesta langt nede i Trøndelag på båe sider av svenskegrensa. Dette kan berre karakteriserast som tull og tøys. Men likevel held dei fram i sending etter sending. Og så gnålar dei på kven som kom først osb. Den gamle buplassen rundt flyplassen i Vadsø viser noko heilt anna. Språkforskarane har vist oss at samisk språk ikkje eigde samiske ord for svært vitale ord i nordnorsk kultur- og samfunnsliv: ull, geit. fiskereiskap, husdyr og mykje anna. Sjølv ikkje opphavleg ord for mørketida finn vi i samisk. Og den finske språkforskaren Heikkilä skriv i si doktoravhandling at det samiske språket truleg ikkje oppstod før på 600-talet. Og då i områda rundt Ladoga og dei andre store sjøane i sør. Per-Vidar må lære seg at dei gamle og ekstensive fangstkulturane alltid markerer slutten på ein kultur før dei smeltar inn i dei moderne og intensive kulturane. Derfor er det berre strekt begrensa kor lenge vi kan oppretthalde tamreindrift. Denne drifta er kome heilt ut av kontroll, og kan ikkje bergast lenger med stadige kontrollar og inngrep frå statens side. Vi kunne ha berga reindrifta den gongen vi enno hadde villrein, inntil 1612. Men då tamreindrifta tok over, så var det begynnelsen på slutten. Tilfeldigvis så tok den norske stat avgjerda om at tamreindrift skulle vere ei samisk næring i framhaldet. Og det er denne fatale avgjerda som no trugar med å rive eit heilt folkeslag i bitar.

Jaja, sånn går nå dagan og som vanlig har Harald i likhet med andre EDL-aktivister og sympatisører ikke gjort “hjemmeleksa” si. Se nærmere på dette oppslaget på ordet “Sapmi” i Algu – en etymologisk database over de samiske språk.

http://kaino.kotus.fi/algu/index.php?t=sanue&lekseemi_id=6950&hakusana=s%C3%A1pmi&sanue_id=2911

Her kan vi se gjennom et århundre med samisk språkforskning og flere generasjoner med språkforskere at selvbetegnelsen er påfallende likt hos alle de kjente samiske språkgrupperingene. Det betyr også at man kan rekonstruere den ursamiske eller protosamiske egenbetegnelsen de må ha brukt da proto-samisk var begrenset til et mindre området omkring Ladoga området, det betyr altså at alle variantene av egenbetegnelsen i samiske språk har et felles opphav. Dette gir en alder på denne egenbetegnelsen på minst 2 000 år.

Vet ikke helt hva du definerer som moderne tid men samenes egenbetegnelse dukker også opp i Vatndæla saga nedskrevet på 1300-tallet og som viser til hendelser før 1000 e.kr og i svenske nedtegnelser fra 1600-tallet hvor begrepet knyttes til lapper som igjen knyttes til de som blir kalt finner på norsk side.

I Norge knyttes finnenes språk til samisk av blant annet misjonær Isaac Olsen og amtmann Lillienskiold på 1600-tallet og samenes egenbetegnelse og samisk språk dukker opp eksplisitt knyttet til finner og finnenes språk på tidlig 1700-tallet av Knud Leem.

At de samiske språk ikke skulle være nærmere beslektet med hverandre enn de er med andre ikke-samiske språk er for øvrig også bare nonsens og svada. Harald kan jo prøve å utfordre språkforskerne på dette ut fra metode og datagrunnlag og vil da ikke lykkes men lykkes sikkert med å begeistre EDL-aktivister med udokumenterte påstander tatt fra løse lufta.

Harald skrev:

““Samer” er et moderne begrep som blir brukt som en sekkebetegnelse. Sekken inneholder i dag 9-10 ulike grupperinger som har ulike og beslektede språk. De har også ulike og beslektede kulturer.”

Men nordmenn og tyskere har ikke noe felles betegnelse på sin etnisitet i språkene sine selv om de åpenbart er i nær slekt. Det har de samiske språk og det har de hatt lenge. Språkvanskene kan ikke bare komme fra lang tids seperasjon men også kommet av forskjellig innslag av paleo-europeisk substrat fra de opprinnelige jeger og fangstbefolkningene i sørsamisk og nordsamisk som vanskeliggjør kommunikasjonen på det vokabularet området.

Harald skrev:

“Her er et godt eksempel på det. En same i Røros beskrev sitt “samiske” språk sammenlignet med nordsamisk som så ulikt som norsk og tysk. Altså, samer er ingen enhetlig folkegruppe, men flere grupper. Dagens sekkebetegnelsen blir av mange brukt feil. Den blir brukt til både å beskrive dagens mennesker og å beskrive fortidens mennesker.”

Harald gjer eit ærleg forsøk på å skape ei mogleg forklåring på åtferda til eit folkeslag som vi i mange århundrer har hatt omkring oss. Dette gjer han etter nitidig og stor lesing frå eldre tider og opp til i dag. Han gjev seg i alle fall ikkje ut på spekulativ synsing slik anonymus Jan Hansen gjer. For Hansen har berre ei oppgåva: å plante sugerør ned i statens pengebinge.All anstendigheit og påviste forskar-resultat driv han berre med raljering over, og kaller alle andres meiningar for rasisme og påhitt. Alle dei argumenta han her ovanføre lirer av seg, har vi diskturt i over 10 år utan å kome eit steg nærare ein konklusjon. For Hansen vil ikkje ha ein konklusjon, for daa stoggar jo heile ordskiftet.

Mr. anonym, jeg er ikke medlem av EDL. Jeg var fram til nylig medlem av Arbeiderpartiet, hvis det kan hjelpe på din tolkning av mitt politiske ståsted.

Jeg kan ikke se at jeg har brukt begrepet “moderne tid”, men jeg bruker begrepet moderne. Det at noe er moderne betyr at det ikke er gammelt. I historisk sammenheng brukes begrepet “moderne tid” om den perioden som fulgte den industrielle revolusjonen. Det vil si fra 1750-tallet i England og tiden som fulgte.

Proto-samisk betyr vel noe sånt som før-samisk. Altså noe som eksisterte før det samiske. Steinalderkulturer i nordområdene blir ofte karakterisert som “før-samisk”. Det kunne like gjerne ha blitt kalt før-nordisk da det er like riktig.

Angående det med språk så refererer jeg kun til det en språkinteressert samisk kvinne fra Røros. Hun fortalte det hun fortalte i beste sendetid på Dagsnytt. Hun var en av 500 som kunne snakke dette “samiske” språket – dvs. Røros versjonen av “samisk”. Hun fortalte at hun ikke forsto nordsamisk. Jeg regner med at hun ikke lyver. Hun fortalte videre at hennes form for “samisk” var så ulik nordsamisk at det ikke kun var snakk om dialekt forskjeller. Ulikheten var så stor at det kunne sammenlignes med norsk og tysk.

Til og med personer ved historisk fakultet i Tromsø har sier at samisk ikke er ett språk, men at det er flere ulike språk. De sier også at ulikhetene mellom de ulike “samiske” gruppene er så store at de representerer ulike kulturer. Det har jeg svart på hvitt.

Jeg skjønner jo at J.H (Mr. anonym) er en nasjonsbygger og som ønsker å samle de “samiske” folkegruppene under en og samme fane. Bruk av propaganda og aktivt gå ut og overbevise sitt publikum er viktig i så måte. Ofte er det slik at målet helliger midlet – sannheter blir usannheter, og usannheter blir sannheter.

Hei dokker.
Jan Hansen har ofte dratt rasismekortet overfor motdebattanter. Men er Jan Hansen den egentlig rasisten? Denne skriver også under navnene “Lappoid” og “Lappid” i forskjellige fora. Blant annet på det sterkt rasistiske diskusjonsforumet Stormfront.

I en tråd på stormfront der noen klager over kriminelle pakistanere i Europa, kan man lese at han svarer: _Pakistianis and Scandianvians are both Indo-Europeans, it explains alot of thing… _
Dette sier vel noe om hvilket tankegods denne kroppen bærer på?

For de som evt. skulle være interessert i å se nærmere på hva figuren “Jan Hansen” diskuterer på nett, så kan dere søke opp innlegg av brukeren “Lappoid” på arkeologiforum.se og på skalman.nu, eller brukeren “Lappid” på tidligere nevnte stormfront.

Eivind

Harak Kyrre Wahl! Du er ein ekte EDL’ar, og det skal du vere stolt av. EDL spring rett ut av den protestrørsla som kom spontant med skipinga av den udemokratiske Finnmarkloven. Denne loven som vik av frå all demokrati-tenking i Finnmark og som vart møtt med 11000 proteststemmar. Vi i EDL er representantane for denne protesten. Vi skal stå på barikadane ved neste korsveg, og dersom sametinget i framhaldet held fram med sine udemokratiske og elitistiske krav til oss, så gjeld det å stå samle, og ikkje spreidd for alle vindar.

Harald skrev:

“Mr. anonym, jeg er ikke medlem av EDL. Jeg var fram til nylig medlem av Arbeiderpartiet, hvis det kan hjelpe på din tolkning av mitt politiske ståsted.”

Svar:

Det er såvidt jeg forstår flere medlemmer fra Arbeiderpartiet (og andre partier over hele fjøla fra Akp’ere til Frp’ere) som er medlem av eller sympatiserer med EDL så ditt politiske ståsted er ikke spesielt relevant for temaet.

Harald skrev:

“Jeg kan ikke se at jeg har brukt begrepet ‘moderne tid’, men jeg bruker begrepet moderne. Det at noe er moderne betyr at det ikke er gammelt. I historisk sammenheng brukes begrepet “moderne tid” om den perioden som fulgte den industrielle revolusjonen. Det vil si fra 1750-tallet i England og tiden som fulgte.”

Svar:

Men like fullt så finner vi samenes egenbetegnelse beskrevet på 1300-tallet til hendelser før 1000 e.kr, i svenske skriftlige kilder fra 1600-tallet og i norske skriftlige kilder fra tidlig 1700-tallet og ikke minst så klarer språkhistorikerne å rekonstruere samenes egenbetegnelse til proto-samisk (ursamisk) som kan dateres ikke mindre enn 2000 år tilbake i tid.

Harald skrev:

“Proto-samisk betyr vel noe sånt som før-samisk. Altså noe som eksisterte før det samiske. Steinalderkulturer i nordområdene blir ofte karakterisert som “før-samisk”. Det kunne like gjerne ha blitt kalt før-nordisk da det er like riktig.”

Svar:

Harald vet med andre ord ikke hva “proto-samisk” betyr og det er ikke før-samisk altså de språkene som var her før den uralske delen av det samiske språket ankom Fennoskandia. Det språket som ble snakket av steinalderbefolkningene før den uralske delen av samisk ankom Fennoskandia kalles ureuropeisk (“ancient european”) eller paleo-europeiske (paleo-european) språk. Disse språkene var hverken beslektet med uralsk eller indo-europeisk men opptrer massivt og i to lag i vokabularet det vi idag forstår som ordentlig samisk.

Harald skrev:

“Angående det med språk så refererer jeg kun til det en språkinteressert samisk kvinne fra Røros. Hun fortalte det hun fortalte i beste sendetid på Dagsnytt. Hun var en av 500 som kunne snakke dette “samiske” språket – dvs. Røros versjonen av “samisk”. Hun fortalte at hun ikke forsto nordsamisk. Jeg regner med at hun ikke lyver. Hun fortalte videre at hennes form for “samisk” var så ulik nordsamisk at det ikke kun var snakk om dialekt forskjeller. Ulikheten var så stor at det kunne sammenlignes med norsk og tysk.”

Svar

Men selv en nordsame og en sørsame vil fort forstå at den andre snakker et samisk språk, og de kaller begge sitt språk for samisk og kaller seg selv for samer. Språkforskerne har forlengst avklart at selv om det er avstand mellom nordsamisk og sørsamisk så er begge samiske språk.

Harald skrev:

“Til og med personer ved historisk fakultet i Tromsø har sier at samisk ikke er ett språk, men at det er flere ulike språk. De sier også at ulikhetene mellom de ulike “samiske” gruppene er så store at de representerer ulike kulturer. Det har jeg svart på hvitt.”

Svar:

Det er godt mulig at folk som har vært adskilt lenge utvikler språket og kulturen sine i forskjellige retninger men fortsatt er det svært mye til felles mellom sørsamisk og nordsamisk språk og kultur – og de kaller språket sitt for samisk og seg selv for samer.

Harald skrev:

“Jeg skjønner jo at J.H (Mr. anonym) er en nasjonsbygger og som ønsker å samle de “samiske” folkegruppene under en og samme fane. Bruk av propaganda og aktivt gå ut og overbevise sitt publikum er viktig i så måte. Ofte er det slik at målet helliger midlet – sannheter blir usannheter, og usannheter blir sannheter.”

Svar:

Samene møttes allerede i 1917 fra nord til sør i et stort møte i Trøndelag. De skjønte allerede da at de var samme folk og hadde mye til felles og det var lenge før min tid.

J.H. jeg er fortsatt ikke medlem av EDL som du hevder. Det er relevant.

Prototype er altså første utgave, den grunnleggende utgaven. I denne sammenheng vil det si at Proto-samen var den første “samen” som alle samer stammer fra. Fint, da er det avklart. Eksisterte det ikke noe før samene? Det å påstå av man har kunnskaper om de første og deres etniske tilhørighet, det er kun høytflyvende filosofering. Dessverre J. H, jeg er ikke så sterk i troen som du. Hvis man skal kunne se verden for hva den virkelig er, så må man kunne skille mellom hypoteser og fakta.

Det at et språk ligner på et annet språk betyr ikke at det er samme språk. Likhetstrekk kan vitne om slektskap, ikke noe mer. Norsk og tysk har flere ord som like, men det er ikke samme språk.
Hvis man tror at man kan gjenskape språk som ikke er nedskrevet (proto-samisk), da er man sterk i trua.

J. H. viser til samenes egenbetegnelse på 1300-tallet, som viser til hendelser fra før år 1000, skrevet ned på 1600-tallet.
Jeg synes at det framstår som lite logisk og usammenhengende.

De første sameforsamlingen (Lappeforeningen) var regionale og ble stiftet i årene 1908-11. Foreningene oppsto i Trønderlagfylkene, på Helgeland og i Finnmark (Tana, Polmak og i Porsanger). Foreningene i de sørlige delene av Norge var opptatt av krav om ny “lappelov”.
“Samenes” første landsmøte i 1917 ble avholdt i Trondheim. Her møttes samer fra hele Norge, i tillegg var det samer fra Sverige med. Det var første gang samene samlet seg på nasjonalt nivå. Det som samlet dem var nok næringsinteresser der man så på reindriften opp mot jordbrukernes interesser. Møtet ble preget av diskusjon rundt forslaget om ny reindriftslov. På møtet fikk man nedsatt en egen lovkomité som skulle drøfte spørsmålene rundt den nye loven. Finnmark var svakt representert. De som møtte fra Finnmark var reindriftssamen Somby og ikke-reindriftsamene Roska og Hätta. Dette gjorde at problemstillinger knyttet til de sørlige deler av Norge ble dominerende på møtet.
Neste landsmøte ble holdt i Tromsø i 1919. Det var sammenkalt av fastboende samer. Dette møtet kan vel ansees som det første møte der man forsøkte å skape en nasjonal samisk forening. Programmet for møtet omhandlet først og fremst kulturelle spørsmål. Spørsmål angående reindrift ble ikke tatt opp. Heller ikke her var det mange fra Finnmark til stede. På møtet var det stor uenighet mellom reindriftssamer og fastboende. Møtet ga ikke noen nevneverdige resultater.
Det ble også gjort forsøk på å holde “landsmøter” i Finnmark (Bonakas i Tana) sommeren 1919 og 1920. De aller fleste deltakerne var fra Finnmark og flere var fra de nordligste fylkene. Det er kanskje derfor misvisende å kalle det for landsmøter. Møtene i Bonakas var preget av en “samisk nasjonal vekkelse” i følge pressen som skrev om møtene. Bladet “Tromsø” skal ha skrevet om møtet (eller begge) og omtalte det/dem som “Lappernes nasjonale reisning”. Det som skal ha samlet “samene” var ønske om gjenopplivning av samisk foreningsvirksomhet og motstand mot fornorskningspolitikken. Sommeren 1919 skal det ha vært ca. 150 deltakere, og sommeren 1920 skal det ha vært rundt 110 deltakere.
Noe landsomfattende samisk organisasjonsarbeid fikk man ikke til. Det ble gjort nye forsøk i Tromsø i 1920/21. Det lyktes ikke da frammøtet var svært dårlig. Målet med møtet i Tromsø var å danne et Samisk Sentralforbund. I tiden som fulgte var det liten organisasjonsaktivitet blant samene. Den organiseringen som var, var kun av lokal art. På 1930-tallet eksisterte det lokale foreninger rettet mot næringsdrift i de sørsamiske områder og en flyttsameforening i Karasjok.Ellers var samisk organisasjonsarbeidet så og si fraværende.
Det var først med “Samelandsmøtet” i 1948 man fikk til en levedyktig og landsomfattende organisering blant samene. Det skjedde i Tromsø i juni 1948 med opprettelsen av – Norges Reindriftsamers Landsforening (NRL).

Jan Hansen skrev:
Men nordmenn og tyskere har ikke noe felles betegnelse på sin etnisitet i språkene sine selv om de åpenbart er i nær slekt. Det har de samiske språk og det har de hatt lenge. Språkvanskene kan ikke bare komme fra lang tids seperasjon men også kommet av forskjellig innslag av paleo-europeisk substrat fra de opprinnelige jeger og fangstbefolkningene i sørsamisk og nordsamisk som vanskeliggjør kommunikasjonen på det vokabularet området.

Så lenge Jannemannen/Hansemannen fortsetter å “tale i tunger” og ikke selv kan eller vil “sivilisere og dokumentere” sine “hypotetiske tungetaler”, … ja, så hadde det vært kjekt om det noen plass i kosmos fanns en oversetter for denne “babelske forvirringen”.

Tidligere hadde jeg et spørsmål til Per-Vidar:
Hvilket årstall ble ordet SAPMI først allment kjent, og hvem produserte/informerte om dette først?
Antatt svar:
Når jeg refererer til Hålogaland og Sapmi, så mener jeg både geografisk avgrensing og kulturelle forhold.

Kulturelle forhold tolereres, under forutsetning at alle samfunn har minimalistiske kulturritualer/traisjoner, … men hvordan kopler du Sapmi opp mot geografisk avgrensing!!!!!

Videre antatt svar:Sapmi er ikke for meg en nasjon, selv om en del samer hevder det har eksistert eller önsker det gjeninnfört. De samer jeg selv snakker med, er ikke for en egen nasjon, kjent som Sapmi, men det kulturelle begrepet Sapmi er noe annet.

Hvorfor er Sametinget (Tinget) og ikke en organisasjon/forening så viktig for samene?
Hvorfor er Finnmarksloven, som i praksis (gjennom Sametinget) har virkning utenfor Finnmark, så viktig for samene?

Videre antatt svar:Som kulturelt begrep er Sapmi en beskrivelse av den samiske kulturen og tildels de sentrale bygder/tettsteder som har värt eller er fortsatt dominert av samisk innflytelse.

Da reiser jeg et nytt spørsmål:
Sett ut fra dagens norske sivilisasjonssamfunn.
Dokumenter dominert samisk kultur i % opp mot andre kulturer i bygder/tettsteder, … gjerne byer også, … siden Tromsø skiltes med Romsas og øvrige detaljskilting på offentlige områder.

PS1!
Når så Jannaren/Hansaren (Norges Obelix) proklamerer proto-samisk = ursamisk, har vi fått ett nytt sidespor for lingvistisk forskningsdefinisjon.
Mystifistisk at samiske dialekter/språkvarianter kan føres 1000-ener av år tilbake, når en først kan dokumentere samisk skriftlig i sen middelalder.
Denne tilbake-resoneringsperioden for samisk (2000 år), er globalt unik i forhold til andre samfunn hvor skrift oppstod 4000 år B.C., … men hva gjør en ikke for å imponere!

Eller, er det bare den samiske kulturen som har vært/er STATISK i vårt kosmos?

Fortsatt ubesvart:
Hvilket årstall ble ordet SAPMI først allment kjent, og hvem produserte/informerte om dette først?

PS 2:
Harald:
Dine innlegg er nøytrale, nøkterne og i samsvar med almen akseptert forskningskunnskap!

Takk fore ditt innlegg H.K.Whal. Her ser man, “Jan Hansen” en naiv bløffmaker som til de grader pynter på virkeligheten/sannheten. Det som er tagisk at det er noen som tror på det han skriver uten å reflektere over hans selvmotsigelser.

Peter Pann: Jeg vil egentlig sitere Sametingets plenumsleder Gaski om begrepet “Sapmi”. Selv om sametinget har vedtatt at det skal hete “samenes nasjonaldag” så er ikke for meg i allefall Sapmi en nasjon, slik vi tenker på Norge som en nasjon/stat.

Fra Wikipedia så benevnes “Sapmi” som en kulturell region: (sitat fra Wikipedia) Sameland (nordsamisk Sápmi, lulesamisk Sábme, sørsamisk Saemie) er den kulturelle regionen tradisjonelt bebodd av samer.

Sitat Gaski: “Jeg tror mange reagerer på bruken av ordet nasjonaldag. For dem skaper dette asosiasjoner om nasjonalisme. I forrige århundre har man jo hatt to verdenskriger på grunn av en ekspansiv nasjonalisme. Men nasjonal eller nasjonaldag er et ufarlig begrep. Nasjon betyr jo ikke noe annet enn at man har et felles språk, kultur og historie”

Sapmi som kulturell region er derfor like mye kystbefolkningens kulturelle region, eller det kvænske sin kulturelle region. En region er et landmassiv, ikke en nasjon/stat underlagt en Grunnlov.

Når bregrepet Sapmi oppstod har jeg ikke svar på, men det er ikke viktig for meg, siden det ikke har noe med statsdannelse å gjøre ( i min oppfatning).

Har slettet et innlegg her med direkte ufin språkførsel. De som ikke respekterer at man skal skrive som man selv vil bli skrevet om, vil heretter bli utestengt fra sonen her.

Mandag 11. mai er Karl Wilhelm Sirkka ute i Finmarken med eit innkast om auka sametingsmakt under den blå-blå regjeringa. Dette er det motsette av dei lovnadene denne regjeringa kom med då dei vart innvalde. Mandatet til sametinget er å fremme samisk språk og kultur, men noko anna har vi fått erfare med trussel om vetonekt av utbyggingsplanar som gjeld heile folkesetnaden i Finnmark. Her går sametinget langt over streken for sitt mandatområde. Dette må stoppast straks, for vi vil ikkje ha eit udemokratidk styresett i Finnmark. Sirkka har vist til praktiske døme på denne ukultur som etniske grupperingar har teke seg til.

Forstår ikkje Per-Vidar Johansen at denne Sapmi-oppfinninga berre er eit førebels fenomen. Denne kløyvingskulturen som sapmi- og sametingstilhengarene i dag målber, kan ikkje vare evig. Då kan vi like godt sende dei på Nav med ein gong. Eit hus som kjem i krig med seg sjølv, kan ingenlunde leve vidare, men vil uvilkårleg forgå, heiter det i ei gammal regle. Å oppmode til splitting og splid vil etter ei stund vere nedbryting i alle samfunn. Å stampe mot brodden har alltid vist seg å ikkje ha livets rett! Desse sametingsbyggjarane trur at dei har overtak på storsamfunnet, men med eitt kjem kollapsen. Og den vert ikkje nådig. Eg seier berre: At dokker tør?

Per-Vidar:
Når et gjelder helter fra eldre tid i Hålogaland finns det en god del, av begge kjønn, ikke minst Sigrid (mor til Asbjørn Selsbane og bosatt på Trondenes), svigerinna til Tore Hund, og søster til Erling Skjalgsson på Sola.

Når det gjelder fordelingen av resursfortjenestene i Norge er et ingen tvil om at “Sapmikulturen” TIL DE GRADER HAR VÆRT OG ER FAVOPRISERT, så vel økonomisk, kulturelt og politisk.

Når det gjelder fordelingen av resursfortjenestene til DE ØVRIGE KULTURER i Hålogaland er det ingen tvil om at disse TIL DE GRADER HAR VÆRT OG ER NEGLISJERT, så vel økonomisk, kulturelt og politisk.

Nå vel!
Eldgammel global historie, og fram til i dag, har da sannelig dokumentert at samfunn av kategorien stor-større-størst ALLTID har vært på økende kollisjonskurs med samfunns-opplysningene stor-større-størst, når samfunnsstrategien håndheves fra sentralisert maktsenter, hvilket igjen skaper snikende, falske og korrupte strategier, som igjen resulterer i ukontrollerte evolusjonære og udemokratiske fordelinger.

“Økende hermetisering av forskjellige produkter innenfor et begrenset volum gir ingen god enhetlig kvalitet!”

Men så var det dette med manns minne som i gjennomsnitt knapt går 24 timer tilbake.

Når det gjelder din definisjon på Sapmi bærer dette preg av politisk og ikke historisk/kulturell karakter.
Mildt sagt kunnskapsmessig forvirrende, ikke minst når en sammenligner dine siste innlegg med hva du skrev i ditt ordinære innlegget:

Sapmi har nok også vært større enn dagens indre Finnmark er i dag, slik at det er vanskelig å historisk fastsette den nøyaktige grensen mellom de 2 statene, men på 900 tallet gikk grensen nord for Malangen, rett ved Tromsø by.
Her tolker du Sapmi som en egen stat, og det før dagens Finnmark/Finnmork!
Grenser i eldre tider var og er historisk et svevende begrep, så posisjonen din; rett ved Tromsø by, er direkte feilplassering!

Ordet Nord-Norge har egentlig ingen historisk relevans, da ordet ble funnet opp etter at staten Norge ble stiftet i 1814, hvilket det eldgamle Hålogaland og Sapmi ikke er en juridisk del av, siden disse 2 “landene” ikke signerte grunnloven i 1814, og dermed ikke ble med i staten Norge,

Nord-Norge hadde nok sin historiske relevans før 1814, enten du vil eller ikke.
Enig i at de 2 representantene fra Hålogaland returnerte på halvveien til signeringen på Eidsvoll.
Så forankrer du Hålogaland og Sapmi fra 2 STATER til 2 LAND, med karakteriseringen; ELDGAMLE (Dvs: ELDGAMLE LAND)!
Hålogaland nevnt første gang vet en sånn ca. i tid, men finner ingen eldgammel historisk tids-dokumentasjon, selv etter kollegiale forespørsler, på Sapmi, som her hevdes å ha eksistert før Hålogaland hvor Finnmark og deler av Kola inngikk.
Ei heller eksisterer det eldre/eldgamle antropologiske tids-definisjon på ordene sapmisk kultur.

Fortsatt like treg og forvirret oppfatning!
Mvh
PP.

Vi har ordveksla om historia i nord i over ti år no, og etter kvart har vi funne fram til gode tolkiingar. Denne markeringa om at Noreg sluttar ved Malangen er skapt av ei feiltolking av den islandske Rimbegla. Denne feiltolkinga kan og vere ønska for å få fram historiske fakta som ikkje er historiske. I Rimbegla står det at Malangen skiller mellom Bumenn og Finmork, ikkje mellom bumenn og finnar. Dette har mange historieprofessorar ved UIT poengtert mange gonger. Likevel held slike karar som Per Vidar fram med den gamle feiltolkinga. Kvifor gjer dei det? Her må det då liggje noko muffens under? Så lenge Per-Vidar og tilhengjarane hans held fram med slike skumle knep, kan ein ikkje take dei alvorleg.

Jeg har skrevet at Sapmi var en egen nasjon, men ikke innenfor den geografiske området som dekker hele Hålogaland. Jeg mener at den samiske befolkningen särlig i indre deler av Finnmark og Troms agerte som ett samlet folk, med egne kulturelle tradisjoner, lovverk (selv om det ikke ble skrevet ned), samlingplasser der saker ble avgjort (et slags Ting) og bofaste områder, som dermed kan benevnes som en egen stat etter folkerettslige begrep. Dette vedvarte inntil kystbefolkningen ble for dominerende på 500-600 tallet etter Kristus, og dermed ble den samiske “staten” marginalisert til å väre en kulturell befolkningsgruppe uten eget land.

Når jeg snakker om Malangen som grenseområde mellom kystbefolkning og samer, så er det ikke et fysisk grenseområde mellom 2 stater etter dagens begrepsoppfatning om statsdannelser. Det er et bosetningsmönster jeg snakker om, med Malangen som “grenseområde”. Samer befant seg så langt sör som Hardangervidda, men kjerneområdet var nord for Malangen i gamle tider.

Per-Vidar! Les deg no litt opp på Håkon Håkonssons historie 1217- 1263. Her seier han om lag 1250 at Noreg rekk frå Gøta elv og til Vegastafr inst inne i Kvitsjøen. Så i dette området er det ikkje plass for noko Sapmi nord om Malangen. Men du kan sjølvsagt plassere eit Sapmi aust for Malangen og heilt til Kvitsjøen i Aust- Vest, dette kjempeområdet mellon Kjølen og Kvitsjøen. Folketellinga av 1567 fortel at det er om lag 822 samar i Finnmark på det tidspunktet, medan det er over 3000 nordmenn her, utan medrekna prestar offiserar og militære, drengar og andre byråkratar som ikkje kom med ved denne tellinga. Amund Helland seier i si framstilling av Folk og Land at det meste av menneske i dette villmarksområdet mellom Kølane og Kvitsjøen kan dreie seg om 1000. Dei som ferdest i dette området er heller ikkje bufaste, men flyt omkring mellom årstidene.

Professor Trossell har i sin siste blogg sett ord på dei omgrepa som i dag svirrar omkring i dette ordskiftet omkring fninmarksloven, sametinget og urfolk 169. Finnmarkloven kallar han udemokratisk, og etter Fn’s definisjonar, sametings-ideen kallar han villmarks-sionismen (treffande sagt), og urfolk 169 kallar han for oppkonstruerte juridiske og halvparlamentariske fiksjonar.( mine oversettingar). Trossells eigne utlegnigar står i lese på e-post-bloggen.

Oddvar Stöme, jeg skriver forsåvidt det at kystbefolkningen (som vi kan kalle Vikinger) overtok gradvis hele området, utenom de de indre deler av Finnmark og delvis de indre deler av Troms, etter 500-600 tallet, da Hålogaland ble dannet som egen stat, og senere strakte Hålogaland seg helt til Kvitsjöen, slik du korrekt skriver om i Håkon Håkonson sin historie.

Hålogaland som egen stat har aldri opphört å eksistere, og er en suveren stat den dag i dag, befolket av 3 kulturelle grupper (kystbefolkning, samer og kväner). Les gjerne og debatter min artikkel om Hålogaland som egen stat her

Sapmi er for meg i dag kun et kulturelt begrep, på den samiske befolkningen med sine kjerneomårder i indre Finnmark, som Sametinget gjerne kan väre en “utvidet fylkeskommune” for, eller at Sametinget legges ned og Karasjok, Kautokeino, Tana og Nesseby kommuner slåes sammen til en stor-kommune, med kommunesenter i Karasjok hvor Sametingsbygningen blir rådhus.

Jeg er for at kommunen kan få mere makt, og Fylkeskommunen er for meg unödvendig. Jeg tror ikke samene kommer dårligere ut av en slik organisering. Men fortsatt har også den samiske befolkningen rett til å se opp til sine helter, slik som for eksempel Ole Henrik Magga og Elsa Laula (den samiske pioneeren som startet Samenes sentralforbund, i 1904). Jeg kommer sannsynligvis til å skrive en artikkel i denne serien her på bloggen, som hyller disse samiske pionerene.

Målsetningen med denne serien på bloggen her, er at vi skal begynne å våkne opp og väre stolt av det vi har her nord, og igjen kunne samle oss under Hålogaland som egen nasjon, befolket av “3 stammers möte”. Det vil blir en super nasjon som kan bli den beste stat å bo i på verdensbasis. Vi har alle muligheter ved å ta hand om egne ressurser og folk. Alternativet er at den siste som flytter sörover, slukker lyset når han passerer Saltfjellet…..

Men ser ikke du, Per-Vidar at nettopp desse heltane dine har vore med på å stoppe ei utvikling som var godt igang alt i åra etter krigen, og at Magga og desse andre har sørga for å drive ein sprengkile inn i folkesetnaden i Finnmark? Du kan vel ikkje tru at etter ranet av Statens umatrikulerte grunn over frå folket til den nye grunnforaltninga Fefo at det skal verte ro og orden mellom folka her? 3/4-delar av finnmarkingane kjenner seg ikkje som samar. Det er derfor eit hån mot vår folkesetnad at denne etniske grupperinga no tek til å nærast agere som om vetorett er innført i vårt demokrati. Det er ei ny og framand ånd som no er innført i vårt fylke: Oss samar mot den øvrige befolkninga! Det har aldri vore marknadsført i samepolitikken tidlegare. Frå 1970 og mange år framover vart det skipa samarbeid mellom alle grupperingane i Finnmark gjennom Finnmark Bondelag, med Viktor Aslaksen frå Alleknjarg som formann og Roy Olsen frå Tana som Noregs Bondelegs sekretær. Dei hadde eit styre saman med seg der dei fleste var av samisk opphav. Og det store fleirtal av bøndene var samiske bønder. Kvifor vart denne skipnaden knust, og av kven?

Per- Vidar Johansen. Sametinget er et rikspolitisk organ, hvor flertallet av representantene der er valgt inn fra andre deler av landet enn Finnmark.

Sametinget er ikke noe demokratisk organ. Det står i sameloven at Sametinget er til for og av samer. Dermed er Sametinget å anse som et etnokratisk organ.

NSR sin gruppeleder på Sametinget, Kirsti Guvsam, som ikke er valgt inn fra Finnmark, skrev for kort tid siden et innlegg i aviser hvor hun sa at når Sametinget nå hadde akseptert 420 kV- kraftlinja fra Balsfjorden til Skaidi, så ville de gå imot alle nye inngrep i naturen i Finnmark. Hva er det NSR og Sametinget ønsker? At Finnmark skal bli et museum hvor det kun skal være tillatt med en tungt, statssubsidiert, samisk reindrift?

Per-Vidar Johnsen: Trond Gabrielsen påviser i sin mastergradsavhandling at norrøne høvdinger og konger hadde suvereninteten over hele Nord-Norge fra 850 til 1350.

Det kan du lese om på Trond Gabrielsen

Per-Vidar Johnsen.
Er det dette du vil hylle?

Elsa Laula Renberg (1877–1931) stiftet verdens første samepolitiske forening i 1904 (Lapparnes Centralförbund). I et leserinnlegg i Altaposten i mai i år, skrevet av Siri Broch Johansen, kan man blant annet lese at «Samisk eiendomsrett til landet overfor odlingsgrensa var hovedparolen til Lapparnes Centralförbund,». Omentrent de samme opplysningene kan man finne på Sametingets hjemmeside.

Fram til i dag er dette kravet om samisk eiendomsrett til utmarka, blitt fremmet av de toneangivende, samepolitiske foreningene.

La meg gi deg noen eksempler som underbygger min påstand.

1. Om planene som ble utarbeidet av Sami Litto og Saamelaisasian komiteaan med hjelp av Lapin Sivistysseura, kan man blant annet lese at «Nordre Lappland egner seg best til reindrift, og dersom de ikke får eneretten til utmarka kan ikke reindrifta utvikles» og at «Statlig mark skal kun gis til samer innenfor visse områder som skal omfatte Enare, Utsjok og Enontekiö og deler av Kittilä og Sodankylä.» (Planene ble vedtatt omkring 1950. Sitatene er fra Hans Lidmans bok «Nordkalott» (1957))

2. Fra NSR sitt landsmøte i 1969, kan man lese at « Norske Samers Riksforbund ……. krever at de norske myndigheter bøyer seg for realitetene i Høyesteretts dom av 20. april 1968 angående samers rett til land og vann. I praksis vil dette si:
1. Samisk bruksrett anses jevngodt med eiendomsretten» ….og at….
«4. At den økonomiske gevinst fra disse områder går til samene selv.»

3. Fra NSR sitt landsmøte i 1991 heter det at : «NSR vil poengtere prinsippet om at det er det samiske folk på etnisk grunnlag som kollektivt er rettighetsbærere til land og vann i de samiske bosetningsområder. På dette grunnlag krever NSRs 23. landsmøte en løsning på rettighetsspørsmålet som fastslår samenes eiendomsrett til sine landområder, bestående av fellesområder lokale rettighetsområder og reindriftssiidaer.»

4. Under forarbeidene til finnmarksloven krevde Sametinget, med NSR ved makta, at det skulle lovfestes at samene har eiendomsretten til utmarka i Finnmark.

5. I Rovaniemideklarasjonen(2008) som ble vedtatt av Samerådet (Samerådet består av så godt som alle toneangivende, samepolitiske organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland.), kan man lese blant annet dette: «Gjennom bruk av sitt tradisjonelle hjemland fra uminnelige tider har samefolket opparbeidet eierskap og bruksrett til landet og naturressursene. Statene må anerkjenne denne retten, og realisere den gjennom nasjonal lovgivning og forvaltning.»

6. I Murmanskdeklarasjonen som ble vedtatt av Samerådet i 2013, kan man blant annet lese at Samerådet «Understreker også at gjennom tradisjonell bruk av land-, sjø – og naturressurser, har samiske lokalsamfunn etablert eiendomsrett til slike territorier og ressurser…»

7. På Sametingets hjemmeside uttrykkes den samme mening i setningen: «Bruken av land og ressurser over lang tid nedfeller seg i eiendoms-, besittelses- og bruksrettigheter til landområder og ressurser.»

8. Samerådet sendte i 2013 ut to pressemeldinger, knyttet til planene om gruvedrift i Biddjovaggi i Kautokeino kommune og i Nussir i Kvalsund kommune. I begge disse pressemeldingene hevder Samerådet at det er reindriftssamer i disse områdene som har eiendomsretten der. Måten de argumenterer på, viser at de mener at reindriftssamer eier nesten all utmark i Finnmark.

9. De krav som er levert inn fra reindriftssamer til Finnmarkskommisjonen om eiendomsrett til store utmarksområder i Finnmark, må også sees i dette lys.

Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn en langvarig, konsekvent, etnosjåvinistisk, holdning hos disse toneangivende, samepolitiske organisasjonene.

Avisa Lofoten kan fortelle at en klubb for metallsøkere har gjort flere funn av etterlatenskaper fra vikingtiden i Lofoten.

Trykk på lenka og les avisartikkelen:
Flere vikingfunn i lofoten – avisa Lofoten

Per-Vidar Johnsen:

Før du begynner å skrive om samenes historie på Nordkalotten, bør du lese en doktorgradsavhandling som ble lagt fram ved universitetet i Helsinki i fjor sommer. Den heter “BIDRAG TILL FENNOSKANDIENS
SPRÅKLIGA FÖRHISTORIA I TID OCH RUM” og er skrevet av MIKKO K. HEIKKILÄ

Der forteller han at ut ifra lingvistisk forskning så er man kommet fram til at de språklige forfedrene til samene er uraliere som kom til Ladoga – Onegaområdet under tidlig bronsealder.(Bjonsealderen i Noegen begynte omkring år 1800 f. Kr.f.) Der fortrengte disse uralierne et tidligere indoeuropeisk språk med likheter til både germanske og baltiske språk.

Han forteller at det ursamiske språket oppsto således i perioden 500-1500år før Kr.f (forskerne er ikke enige om eksakt når det oppsto) og de samisk språkene oppsto omkring år 500 e Kr.f.

Han forteller også at de ursamisktalende kom til deler av Nordkalotten TIDLIGST omkring år null.

Han sier også at de menneskene som bodde på Nordkalotten før år null på ingen som helst måte var samenes språklige forfedre.

Dette i motsetning til anonymussen Jan Hansen som ved å framføre en abrakadabra-argumentasjon pørver å overbevise om at de menneskene som bodde på Nordkalotten i steinalderen er samenes språklige og genetiske forfedre.

Det er også viktig å merke seg at Heikkilæ benytter formuleringen SPRÅKLIGE FORFEDRE, for de som er våre gentiske forfedre, trenger ikke å være våre språklige forfedre.

Avhandlingen er skrevet også på svensk.

Dette kan du lese mere om på MIKKO K. HEIKKILÄ

Inkonsekvent og sjuskete av Kommunaldepartementet.

På Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin hjemmeside fortelles det at en misforståelse som pleier å dukke opp i debatten om samenes rettigheter til grunn og naturressurser i Norge, er at de gruppene som ILO konvensjon nr. 169 er ment å gjelde for, må være etterkommere av de første menneskene på stedet.

Samtidig så holder det samme departementet seg, av en eller annen uforståelig grunn, med en UOFFISIELL, sjuskete oversatt norsk utgave av ILO- konvensjon nr.169.

I denne uoffisielle, sjuskete oversettelsen er det engelske ordet «indigenous», (I alle norsk-engelsk og engelsk-norske ordbøker er indigenous oversatt til innfødt), blitt oversatt til urbefolkning, til urfolk og til opprinnelig.

I Norsk Språkråd sin Bokmålsordbok kan man lese: «urbefolkning (av ur-) første, opprinnelige befolkning i et område.» I Nynorskordboka til Språkrådet kan man lese at urfolk er den «første, opphavlege folkesetnad eller folkeslag på ein stad» og at ordet opprinnelig betyr «som var der fra først av, opphavlig»
Så når departementet påpeker at det har spredd seg en misforståelse i Norge om at samene er de første som bosatte seg i det nordlige Norge, så er det departementet selv som først og fremst har bidratt til denne utbredte misforståelsen.

Kommunal – og moderniseringsminister Jan Tore Sanner synes å like å ha orden i sine politiske sysaker. Det er derfor ubegripelig at departementet som han styrer, opptrer så til de grader sjuskete og inkonsekvent på dette området.

JTH:
Sykdommen byråkratitis er snikende smittsom og vil før eller siden ramme samtlige i alle departementene.
Den er vanskelig å diagnostisere på et tidlig stadium da den er nært beslektet med stormannsgalskap og senilitet.
Og med Alzheimer-pasienter i stortingssalen vil dette ramme kommende generasjoner på de mest forunderlige måter.

Ser at stortingsmann, tidlegare, Ballo frå Alta, har gjeve ut bok om sine røynsler frå blant anna åra som stortingspolitikar. Her nemner han fleire gonger blant anna Finnmarkloven og tilskuven frå andre politikarar i denne samanhengen. Han er heilt usamd om skipinga av denne loven og kallar den rasistisk. Den skulle aldri ha vore sluppe laus på finnmarkingane. Skal lese heile boka straks eg får ho i hende.

Alf R. Jakobsen frå Hammerfest er ute med ein merknad i dagspressa om Ruth frå Berlevåg: Den siste partisan. Ruth var søster til dei to brødrene Sivertsen som vart avretta på Kirkenes etter den store opprullinga i 1943. Saman med Ruth vart Jørgun Sivertsen og Dagmar Loe sendt til Tyskland med ein dom på 8 år kvar. Alle tre overlevde og vart redda av dei svenske kvite bussane i 1945. Ruth er den siste i dag som sit på det autentiske minnet om dei bestalske hendingae frå Berlevågtragedien i 1943.

Ruth er den verkelege, nolevande helten frå siste verdskrigen. Ingen sit inne med så store kunnskapar og røyndom frå desse hendingane som skaka oss finmarkingar, men som knapt vart registrert i det øvrige land. Eg kjenner ikkje Ruths historie til botnar, men gjennom Jørgun Sivertsen, svigerinna, har vi fått glimt av denne soga. ‘De kuer oss aldri’ er boka om Jørgun og dei andre frå Berlevåg, og her var Ruth med. No må vi få med oss så mykje som mogleg frå desse åra som berre er 70 år bakom oss.

Dess meir eg tenkjer på desse vanlege finnmarkjentene frå Berlevåg, dess meir må eg forferdest, men og beundre dei for det motet og den nasjonalkjensla dei viste i sine verste trengselstider. Dei viste eit mot, ei kraft og eit humør som samnar sidestykkje i vår nasjonale historie. Dei Jørgund oftast nemner, er Dagmar Loe, Nelly Mørkved og svigerinna Ruth Sivertsen. Ruth var ugift , men mista to brør, samt to brør og faren til 15 års tukthus. Dei andre var gifte, og mista mennene sine alle tre. Jørgund fekk vite at mannen Øystein var skoten saman med dei andre 11. Først då ho kom heim, fekk ho vite at banet som ho bar då gestapoturturen starta, og var borte. Hans Kristian seier i boka om Jørgun at ho mista alt det som eit menneske kan miste. Men likevel hadde ho livsmotet i behald. Ho kom heim til oss i huset i Kramvik der vi bodde 4 familiar samla.Etter alt ho hadde opplevd, ville ho attende til barndomsheimen og foreldra sine. I mange av mine ungdomsår levde eg i same huset som ho, og ho var alltid den størsre gledjesspreiaren. Kvar morgon kom ho inn i stua der vi budde, og danse svanesjøen for oss.Ho stråla og var slagkraftig og morsom alltid. Det var noko med desse motstandsfolka våre, noko sterkt og uovervinneleg. Dei ofra alt dei åtte, og mange ofta livet med, Men dei let seg aldri kue! Aldri! sa Jørgund.

Annonse

Nye bilder